Marsteinfjellet er en av mange utsiktsrike topper langs det spektakulære Ørsdalsvatnet. Toppen har tidligere vært en umerket og kanskje litt ukjent avstikker langs stien til Dyrskog – men den rødmerkede rundturen har på kort tid gjort toppen mer populær. I tillegg til rå utsikt byr turen på et flott terreng med blant annet flere idylliske tjern og majestetiske furutrær.
Annonse
Aktuelt
Vanskelighetsgrad – Middels
Basert på turens lengde og stigning er turen til Marsteinfjellet gradert til middels. Men vær obs på at det er en del myrlendte parti og flere partier med gode stigninger på vei opp, i tillegg til at turen ligger helt i grenseland til å være gradert krevende både når det gjelder lengde og stigning. Turen går for det meste i et åpent og oversiktlig terreng, og vi opplever det greit å finne frem. Det er godt merket, og stien er stort sett tydelig og god. En krysser flere myrlendte partier, så godt fottøy er nødvendig. Det er grinder, men ikke gjerdeklyvere på turen.
Turstart & parkering
Tilrettelagt parkering på Spødavoll i Bjerkreim kommune.
Fra Ålgård, følg E39 sørover forbi Bue og like til Vikeså. Ved Cirkle K, ta av fra E39 og ta til venstre inn på Vikesågata. Fv503 følges forbi byggefeltet og idrettsanlegget, og videre langs Hofsreistæåni. Ta til høyre og inn på Spødavoll hvor broa krysser elva. Tilrettelagt parkeringsplass langs elva.
Annonse
Takk til våre samarbeidspartnere
Turbeskrivelse
Rundturen til Marsteinfjellet er tydelig skiltet og rødmerket, vi opplever det stort sett greit å følge merkingen. Vi velger å lage en kortfattet beskrivelse som vi beskriver punktvis.
- Fra parkeringsplassen på Spødavoll skal en gå gjennom gårdstunet og turskilt viser vei gjennom en geil og ut i terrenget. Rødmerking følges til Vålandstjørni hvor skilting viser vei til venstre mot Dyrskog og Marsteinfjellet.
- Videre følges tydelig sti og rødmerking, men de to neste stiskillene viser kun vei mot Dyrskog, og ikke mot Marsteinfjellet, før en på ny kommer til et stiskillet merket mot både Dyrskog og Marsteinfjellet. Det er verdt å merke seg at Marsteinfjellet er på vei mot Dyrskog, så når en går mot Dyrskog er en på rett vei.
- Stien er tydelig gjennom skogspartiene, når en kommer opp fra skogen og over i myrlendte parti er ikke stien alltid like tydelig, men et rødt merke er aldri langt unna. Stien følges over myrer og opp flere høydedrag før en kommer til et nytt stiskille. Her skiller stien mot Dyrskog og Marsteinfjellet vei, og nå følges naturligvis skilting mot Marsteinfjellet som kun er et steinkast unna.
- Turpostkassen står plassert ved det høyeste punktet og den videste utsikten. Følger en rødmerkingen noen meter til kommer en til varden, men det er ikke her det høyeste punktet er.
- Vi følgte rødmerkingen ned på vestsiden av fjellet, dette anbefales for å få en flott rundtur. Det er ikke stor forskjell på avstanden den ene eller den andre veien. Det er stort sett god sti, vi mistet stien litt ut av syne et par ganger, men følger en med på rødmerkingen skal ikke dette være noe problem. Rødmerkingen følges over fjellet og ned gjennom skogen til Brunesdalen. Det er ikke skiltet fra toppen og ned hit, kun merket.
- I Brunesdalen kommer en ned i et stiskille, og en kommer ned på «baksiden» av skiltene. Her skal en gå i nordvestlig retning nedover dalen mot Spødavoll. Etter kort tid passeres en flott koie som er verdt å få med seg. Rødmerking og tydelig sti følges videre til en nede i skogen kommer til et stiskille som ikke er skiltet. Det er ei rød pil i dette stiskille som viser vei til høyre.
- Bekken krysses og snart er en tilbake på stiskille nær Vålandstjørni, merket sti og skilting følges nå i nordvestlig retning like tilbake til Spødavoll.
Turen er gått våren 2021, dato 4. april.
Endringer i terreng, merking og skilting samt parkering kan være ulik fra da vi gikk turen. Hjelp oss å holde tursiden best mulig oppdatert og rapporter gjerne inn eventuelle endringer til oss.
Kart & GPS spor
Annonse
Turreferat
Det er påske, skyfri himmel, og nærmest obligatorisk med en litt lengre tur. Valget er enkelt da Marsteinfjellet er en tur vi har snakket om lenge, men som også er en tur det er fordel å gå på en godværs dag som i dag. Fra Spødavoll viser den flotte geilen vei ut i terrenget, og Spødavollstolen er godt synlig høyt oppe i fjellveggen fra denne vinkelen. Sola varmer godt, og jeg går ikke mange høydemetrene før jakken må av.
Det stiger jevnt opp mot Vålandstjørni, og oppvarmingen er unnagjort når vi kommer frem til det idylliske tjernet. Vi går nå inn i skogsterreng, mest preget av furutrær, men også bjørk. Fuglene kvitrer, bekken sildrer, og vårsola fyller kroppen med energi. Også opp gjennom skogen stiger det jevnt, før vi kommer litt opp i høyden til et flott utsiktspunkt hvor det passer godt med en pust i bakken. Utsikten er allerede flott, men vi vet at det som venter er enda bedre!
Ute av skogen flater det litt ut, mens stien blir mer preget av myr. Noen steder undrer vi oss over at stien går rett gjennom myra, når det egentlig går fint å gå utenom. Men helt utenom myrene kommer vi ikke, og det er uten tvil tyngre å gå i myr en på skogssti! Vi kommer nærmere og nærmere målet, jeg ser på tiden og anslår at det gjenstår ca. 20-30 min, men først skal vi over ei seig myr og et godt høydedrag. Men så kommer vi til stiskille, og toppen er snart nådd! Ganske nøyaktig 22 minutter tok, og jeg ser meg fornøyd med egen kalkulasjon!
Vi har panoramautsikt til Lauperak, utsikten er majestetisk, disse turene langs Ørsdalsvatnet skuffer aldri! Vi treffer et annet par som er ute på tur, og blir stående å dele turtips og historier med hverandre en god stund, før vi setter oss ned i le for vinden og rigger oss til til en velfortjent matpause. Det er nærmest vindstille der vi sitter, og vi blir sittende lenge – på en så fin dag må en bare ta inn og nyte!
Vi går videre på vestsiden av fjellet, og vi går ikke langt før jeg er glad for at vi valgte å gå runden. Første del går i et mer åpent terreng, og utsikten til alle tjernene rundt er idyllisk! Så bærer det nedover furuskogen, og på denne siden av fjellet er furuskogen noe tettere, et nydelig skogsterreng. Det går litt bratt ned mot Brunesdalen, men på ingen måte skummelt bratt. Nede i dalen kommer vi igjen til myrete underlag, og vi er takknemlige for gode fjellsko.
Den flotte koia i Brunesdalen passeres, før det bærer videre nedover gjennom myr og skog. Vi passerer bekken og kommer inn igjen på stien hvor rundturen startet. Vålandstjørni er like idyllisk på vei tilbake, og snart er vi nede igjen i gårdtunet på Spødavoll. Vi slår av en prat med en av bøndene som bor her, og koser litt med to nydelige buhunder som lever livets glade dager som «gardsbikkje» i Bjerkreim. Nok en flott tur skrives inn i minneboken, og nok en tur kan anbefales videre.
Annonse