Selvigstakken og nabotoppen Serifjellet, byr fra sine toppunkter på en utsiktsrik opplevelse. Utsikten ut over Høgsfjorden samt videre inn i Lysefjorden og Frafjorden vil du sent glemme. Rundturen går på sti og grusvei i idyllisk terreng blant små tjern og skogkledde lier. Turen er merket og starter og avslutter fra Seldalsheia. Sett av 4 t på den 11,3 km lange rundturen.
NYHETSBREV
Hold deg oppdatert og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Vi kommuniserer gode turtips, fellesturer, gode tilbud og annet nyttig informasjon.
Fyll ut påmeldingsskjema og bli med du også! Husk og bekreft epostadressen din (se egen tilsendt epost)!
* Ved påmelding samtykker du til å motta nyhetsbrev fra oss.
Vanskelighetsgrad – Krevende
Turen til Selvigstakken er på grunn av lengden og antall høydemeter gradert til Krevende i henhold til den nasjonale merkestandarden. Turen går i varierende terreng, med en kombinasjon av grusvei og god sti samt kupert og ulendt terreng. Det er flere partier med mye stigning som kan være krevende å gå både opp og ned. Men la deg ikke skremme, det meste av turen gå i ett åpent og oversiktlig terreng på god sti, og er en vant til å ferdes i fjellet er turen til Selvigstakken en overkommelig fjelltur som anbefales.
Turstart & parkering
Parkering på opparbeidet parkeringsplass langs Seldalsveien, Sandnes
Fra Cirkle K Ålgård, kjør sørøst på E39 mot Kristiansand. Langs Edlandsvatnet, sving til venstre og inn på Fv45 mot Sirdal og Oltedal. Like før Spinneriet på Oltedal følges skilting til venstre og inn på Seldalsveien/Fv508 som følges helt til endes. Sving til høyre og inn på Søredalen/Fv508 og fortsett mot Lauvik og Høle i 1,3 km før opparbeider parkeringsplass ligger godt synlig langs veien. En kan parkere på begge sider, men infotavle står ved turstart på parkeringsplassen som ligger på høyre side av veien. GPS posisjon N58 51.394 E6 01.004.
Annonse
Takk til våre samarbeidspartnere
Turbeskrivelse
Turen Selvigstakken 597 moh. er skiltet og rødmerket.
Fra parkeringsplassen følger en grusveien (Lyseveien) oppover i terrenget, etter ca. 1,5 km kommer første stiskille til syne ved Blommetjørna. Her er skiltet mot Bynuten, men dit skal vi ikke så vi fortsetter på Lyseveien. Etter ca. 300 meter er det på ny skiltet, nå mot Selvigstakken. Vi følger skilting like nedenfor en stor strømmast, og går til høyre i retning Auratjørna. Vi går på sørsiden av et lite navnløst tjern og går østover mot Rasmustjørna.
I vestlig ende av Rasmustjørna viser et skiltet stiskille vei mot Selvigstakken, her starter en tøff og krevende etappe med mye stigning oppover fjellsiden. Det flater litt ut, selv om det fortsatt stiger jevnt. Fra stien kan en se varden på toppen av Serifjellet, som faktisk ligger en meter høyere enn Selvigstakken. Det er ikke merket, men ta gjerne en avstikker opp hit, avstikkeren er på knappe 150 meter fra stien (GPS-sporet vårt går oppom Serifjellet). Stien går nå nedover til et nytt stiskille, og siste etappe til Selvigstakken er en avstikker. Det er skiltet til toppen, og det går svært bratt oppover, så ta det forsiktig! Noen vil oppleve første del av stigningen som luftig, men strevet belønnes med en spektakulær utsikt på toppen!
Returen går ned igjen til stiskillet, og her må en nok en gang trå forsiktig nedover den bratte fjellsiden. Det er skiltet mot parkeringsplass Seldalsheia. Rødmerking følges bratt ned den skogkledde lia ned mot
nordsiden av Løypedalstjørna. Her fortsetter en inn på Lyseveien hvor ei gammel utslitt hytte
passeres og veien følges like ned til parkeringsplassen i sørvestlig retning. Den siste etappen fra Løypedalstjørna til Steintjørna er ikke merket, men etappen går på steinsatt vei og grusvei og bur ikke på problemer av den grunn.
Turen er gått våren 2014, dato 21. april.
Endringer i terreng, merking og skilting samt parkering kan være ulik fra da vi gikk turen. Hjelp oss å holde tursiden best mulig oppdatert og rapporter gjerne inn eventuelle endringer til oss.
Kart & GPS spor
Annonse
Turreferat
Det er 2. påskedag og det nydelige været bare fortsetter og fortsetter, jeg har gledet meg lenge til
denne turen. Parkeringsplassen begynner å fylles opp allerede fra morgningen av, og flere og flere
strømmer til. Selv om de fleste skal til den populære fjelltoppen Bynuten, er absolutt Selvigstakken
også et bra besøkt turmål. Jeg følger Lyseveien opp mot Blommetjørna, her er turens første avstikker
markert med skilt. Jeg skal ikke til Bynuten og følger veien videre mot Selvigstakken.
Jeg fortsetter i knappe trehundre meter hvor det på nytt er skiltet, denne gang til Selvigstakken. For
øvrig er skiltingen like nedenfor ved en stor strømmast, og videre er stien rødmerket over en liten
fjellknaus ned mot Auratjørna. Det er mulig å kjøpe fiskekort og benytte seg av de flotte
fiskemulighetene rundt omkring i de mange tjernene. Den skogkledde lia langs tjernet byr på trolsk
stemning, trær vridd i alle slags retninger slynger seg ut i stien. Nok et lite tjern passeres og jeg er på
vei mot Rasmustjørna.
I vestlig ende av Rasmustjørna peker et skilt mot Selvigstakken, det er nå den tøffe og krevende
etappen virkelig starter. Jeg stabber meg oppover i fjellsiden, den rødmerkede stien vil ingen ende ta
mot toppen, føles det hvert fall som. Sola skinner og vinden viser sin beskjedne side, jeg tar en pust i
bakken og kikker ned mot Løypedalstjørna. Området er preget av snaufjell, skogkledde lier, tjern og
gressflater. Med nye krefter samlet fortsetter jeg oppover mot Serifjellet 598 moh.
Noen går opp, andre går ned. Men på Serifjellet står jeg alene, kanskje ikke så underlig når den
rødmerkede stien går 200 m fra toppunktet? Det høres kanskje mye ut, men høydeforskjellen er kun på knappe 30 m. På kartet slår Serifjellet nabotoppen Selvigstakken med en høydemeter, og selv om utsikten er tilnærmet lik på begge toppene tar jeg en liten pust i bakken, også her.
Ned fra Serifjellet går stien i et slags sikksakk mønster, og plutselig står jeg i dalen som skiller de to
toppene fra hverandre. Herfra går det på nytt bratt opp i fjellsiden, jeg følger de rødmerkede prikkene
til Selvigstakken. På toppen møter jeg fire andre utsiktslystne turgåere. Det ene paret spurte fint om
jeg kunne ta et bilde, og selvfølgelig kunne jeg det. Etter å ha studert utsikten langs Høgsfjorden, og
inn så langt det lar seg gjøre i Lysefjorden og Frafjorden, er øynene “mettet”. Det er på tide med en
velfortjent pause, kaffe og litt sjokolade hører alltid med på tur.
Jeg skulle gjerne ha ligget lenger og slapt av på Selvigstakken, men plikter kaller. Jeg møter fire
turgåere på vei ned, mens jeg varsomt plasserer føttene trygt i fjellsiden. Stien fortsetter ned mot
nordsiden av Løypedalstjørna, den skogkledde lia er bratt og det kan være greit å støtte seg litt til et
av de mange bjørketrærne på vei ned. Jeg fortsetter inn på Lyseveien og ei gammel utslitt hytte
passeres, herfra følger jeg veien ned til parkeringsplassen.
Annonse