Saksa befinner seg i Ørsta kommune i Møre og Romsdal, og er et av de mange spektakulære turmålene som Sunnmørsalpene har å by på. Fjellet ligger midt i et fjordkryss, og kombinasjonen av fjord og fjell gir en utsikt som nærmest tar pusten fra en! Slogen, Jakta, Nordangsfjorden og Hjørundfjorden er noe av det en kan se fra toppen.
NYHETSBREV
Hold deg oppdatert og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Vi kommuniserer gode turtips, fellesturer, gode tilbud og annet nyttig informasjon.
Fyll ut påmeldingsskjema og bli med du også! Husk og bekreft epostadressen din (se egen tilsendt epost)!
* Ved påmelding samtykker du til å motta nyhetsbrev fra oss.
Vanskelighetsgrad – Krevende
Basert på turens lengde og stigning er turen til Saksa klassifisert som krevende. Det er 1000 høydemeter fordelt på 3,3 km, og stigningen er nesten konstant. Mange vil syns at nedstigningen er vel så krevende, om ikke enda mer krevende en oppstigningen. Stien bærer preg av at det er en populær tur, og det var flere partier som var svært sørpete og sleipe. Dette vil naturligvis variere ut i fra hvor fuktig det er i terrenget. Store deler av ura på slutten av turen er steinlagt av sherpaer. Like før toppen går en forbi et svært luftig parti, her møtte vi folk som valgte å avslutte turen grunnet høydeskrekk. Det er ikke så mange egnede steder å fylle flasken, så husk nok drikke til turen – og selvfølgelig rikelig med mat og skiftetøy i sekken. Det er ingen grinder, gjerdeklyvere eller broer på turen.
Anbefalt fottøy: Fjellsko (Vanntette og med god støtte).
Turstart & parkering
Opparbeidet parkeringsplass på Urke i Ørsta.
Kommer en fra øst slik vi gjorde følges Fv60 fra Stranda og forbi Hellesylt. Videre tar en av fra Fv60 ca. 4 km vest for Hellesylt, inn på Fv655 som følges forbi Øye og til Urke. En kjører langs Norangsfjorden og svinger til høyre når en har krysset Urkeelva. Følg gruset vei ca. 100 meter og det er skiltet turparkering.
Fra vest følges E39 til Ørsta, hvor en i Ørsta sentrum tar av på Fv655 som er skiltet til Sæbø. Ta ferje fra Sæbø til Leknes (OBS! Få avganger!), og kjør videre 1,8 km til Urke. Avkjørsel til venstre på gruset vei like før Urkeelva, skiltet turparkering etter ca. 100 m.
Parkeringsavgift (50,- pr. 2020, betaling via vipps). Toalett tilgjengelig ved turparkering. Det er flere parkeringsmuligheter i Urke sentrum, og også mulig med parkering og turstart fra Leknes.
Annonse
Takk til våre samarbeidspartnere
Turbeskrivelse
Turen til Saksa følger tydelig sti som er både skiltet og rødmerket. Fra turparkeringa er det skiltet ved startpunktet som viser vei opp gjennom skogen. Etter ca. 250 meter kommer en til en grusvei, denne krysset vi og følgte stien videre opp gjennom skogen, her kan en også ta til høyre og følge grusveien. Skogssti, urlendte partier og steintrapper følges de første 300 høytemetrene, før en kommer til gapahuken Bentebu (til minne om ildsjelen Bente Ambakk) som ligger nesten en kilometer ut i løypa. Turen til Bentebu er et fint turmål i seg selv om en går med barn, allerede her er utsikten spektakulær!
Merking følges videre oppover, og i Leknesdalen får en gå relativt flatt et lite parti. En går forbi et skilt som viser vei til Leknesnakken 526 moh. Stigningen fortsetter, men nå noe mildere enn i starten, i tillegg til at terrenget åpner seg mer og det blir litt luftigere. Fra Bentebu er det 1,4 km og ca. 300 høydemeter før en er fremme ved foten av fjellet, og den siste harde oppstigningen. Herfra er det ca. 400 høydemeter igjen på litt i underkant av en kilometer. De første par hundre høydemetrene går på en sti som veksler mellom sørpe og stein/fjell. Noen steder må en bruke hendene og klyve seg litt oppover, og på det ene partiet henger kjetting i fjellveggen. Det siste partiet går i ur, der store deler av ura ble trappelagt av sherpaer i 2015. Det siste partiet rett under toppen er luftig (noe vi merket mest på vei ned igjen), og det kan kanskje være litt i overkant om en har høydeskrekk. Like etter det luftige partiet kommer en til søndre Saksa. Søndre del av Saksa er den mest besøkte, og også den som skal ha den beste utsikten. Men for å komme til det høyeste punktet må du forbi midtre Saksa, og videre til nordre Saksa 1073 moh. Turen fra den søndre til den nordre delen er ikke så veldig lang, men luftig og bratt, og anbefales ikke for folk med høydeskrekk.
Vi opplevde at nedstigningen gikk over all forventning, men vi møtte mange som syns at nedstigningen var svært krevende. Dette må en være forberedt på om en f.eks. har dårlige knær.
Turen er gått sommeren 2020, dato 14. juli.
Endringer i terreng, merking og skilting samt parkering kan være ulik fra da vi gikk turen. Hjelp oss å holde tursiden best mulig oppdatert og rapporter gjerne inn eventuelle endringer til oss.
Kart & GPS spor
Annonse
Turreferat
Bilen parkeres på Urke, vi er 40 meter over havet, og vet at vi på kun 3 kilometer skal bestige hele 1000 høydemeter. Men, i de vakre omgivelsene vi befinner oss i MÅ jo bare utsikten bli bra, og vi vet at vi vil bli belønnet for hver høydemeter! Jeg tror bilen viste 13 grader, og det er ingenting som tyder på at vi er midt i juli, heldigvis! Turen starter i skogsterreng, og terrenget er svært gjengrodd, vi blir kastet rett ut i det, og det stiger fra første meter. Det blir raskt varmt i den tette skogen, og vann har vi heldigvis nok av. Vi går på skogssti, i urlente parti, og i steintrapper – terrenget bærer preg av å være mye brukt, vi forbereder oss allerede mentalt på at nedstigningen kan bli tøff.
Vi puster og peser (og svetter) oss gjennom de første 300 høytemetrene, før vi kommer til gapahuken Bentebu (til minne om ildsjelen Bente Ambakk) som ligger nesten en kilometer ut i løypa. Og allerede nå, etter å kun ha gått en liten halvtime, blir vi belønnet til de grader med en helt rå utsikt!! Fra Bentebu har en utsikt til blant annet Slogen, Øye og Norangsfjorden, og gapahuken er et fint turmål om en har med barn.
Etter en liten pust i bakken fortsetter turen videre, i Leknesdalen får vi gå relativt flatt et lite parti. Vi går forbi et skilt som viser vei til Leknesnakken 526 moh., som også skal være en topp som er verdt å få med seg, og som egner seg for barn som gjerne vil gå litt lenger enn til Bentebu. I Leknesdalen finnes også rester etter gamle setrer, og rett i nærheten av stien ligger et gammelt bjørnehi (også skiltet). Stigningen fortsetter, men nå noe mildere enn i starten, i tillegg til at terrenget åpner seg mer og det blir litt luftigere. Men stien blir også mer sørpete, så her gjelder det å trå forsiktig.
Fra Bentebu går vi 1,4 km og ca. 300 høydemeter før vi er fremme med foten av fjellet, og den siste harde oppstigningen. Vi har ca. 400 høydemeter igjen på litt i underkant av en kilometer. De første par hundre høydemetrene går på en sti som veksler mellom sørpe og stein/fjell. Noen steder må en bruke hendene og klyve seg litt oppover, og på det ene partiet henger kjetting i fjellveggen. Det siste partiet går i ur, der store deler av ura ble trappelagt av sherpaer i 2015. Utsikten blir videre for hver meter vi legger bak oss, med Hjøundfjorden og Sæbø foran oss, mens Øye og Norangsfjorden ligger bak oss. Det siste partiet rett under toppen er luftig (noe vi merket mest på vei ned igjen), og det kan kanskje være litt i overkant om en har høydeskrekk.
Vi kommer oss opp på søndre Saksa, og utsikten er ubeskrivelig! I tillegg til utsikten vi har hatt på vei opp, ser vi også fra toppen ned i Urkedalen, og til spisse fjell og tinder som står på rekke og rad i alpene rundt oss. Søndre del av Saksa er den mest besøkte, og også den som skal ha den beste utsikten. Men for å komme til det høyeste punktet må du forbi midtre Saksa, og videre til nordre Saksa 1073 moh. Turen fra den søndre til den nordre delen er ikke så veldig lang, men luftig og bratt, og anbefales ikke for folk med høydeskrekk.
Vi nyter en god pause i 1040 meters høyde, det er nærmest helt vindstille på toppen – slike øyeblikk må bare tas inn og kan leves lenge på. Vi følger samme rute tilbake, og jeg må si at jeg er ganske ivrig på å komme meg forbi det korte partiet som er svært luftig, her må jeg si at jeg opplevde det ganske ubehagelig å gå. Heldigvis et kort parti, og etter det var det utrolig behagelig å kunne gå i trapper både ned ura og i trappene i skogspartiet mot slutten av turen. Nedstigningen gikk over all forventing, men vær obs på at mange opplever det som mye tøffere å gå ned en å gå opp. Saksa ligger langt oppe på listen blant mine favoritt-fjellturer så langt, og er absolutt en tur jeg anbefaler videre. Takk til far som tok meg med på tur, et minne for livet!
Annonse